Kyllingstua

Kyllingstua kommer fra garden Kylling øverst i Romsdalen i Rauma kommune. Huset måtte fjernes på grunn av vegutvidelse, og ble revet våren 1978. I åra 1986-90 ble det gjenreist her på museet.  

Huset har fått sin nåværende form gjennom flere byggetrinn/ombygginger. Den nordre stua er trolig fra 1600-tallet. Den ble bygd sammen med den midterste stua i siste del av 1700-tallet. Klebersteinspeisen og den fiskebeins-mønstra himlingen i stua er typiske trekk for byggeskikken i bygda på denne tida. Huset var i to etasjer, og påvirkning fra Lesja og Gudbrandsdalen er sterk. Rundt 1880 ble søre stua bygd til. Før var det bare et kammers i denne enden.

I 1908 ble det bestemt at Raumabanen skulle bygges. I anleggsperioden ville det bli stort behov for husrom, og  Fredrik O. Kylling gikk straks i gang med å modernisere huset.  Det var da det fikk sin nåværende form. Kjøkkenet ble bygd fram og hele huset ble hevet med to stokker. Torvtaket ble skifta ut med et brattere skifersteinstak, nesten hele huset fikk nye vinduer, og veggene ble kledd med liggende panel. Da anleggsarbeidet var på det mest hektiske i Øverdalen, var det 4 og 5 forskjellige husholdninger i huset. I tillegg satt ingeniørene med sine tegnebrett i søre stua.

I Kyllingstua har det alltid vært gjestfrie folk. Det starta med haugianeren Lars Knutsen fra Luster i Sogn, som eide garden fra 1812 til 1826. Det var i hans tid at det ble skrevet salmevers over dørene. På 1800-talet ble det også vanlig at lasskjørerne – de såkalte ferdmenn – tok inn her. I stallen var det plass til 12-15 hester. Sammen med ferdmennene fór også ”lomphandlerne” – de solgte knapper, nåler, tøy m.m. Disse hørte ikke til blant de mest bemidlede, og fikk sove for en billig penge på ”Slarkeloftet” –  kammersloftet ved peisen. I 1921 var  for øvrig Einar Gerhardsen innlosjert i Kyllingstua, da han holdt 1.mai-tale til anleggsarbeiderne på Raumabanen. Kammerset han sov i ble seinere litt spøkefullt kalt for ”Gerhardsen-rommet.”

I 1915 ble Kyllinggarden skyss-stasjon. Fra før var både riks- og  lokaltelefon-stasjonen der. Apparatet sto i ”Telefon-kammerset” – det grønne rommet ved peisestua. I sørenden av huset har det vært holdt skole i både 1. og 2. etasje. Fire ulike personer/lag har drevet landhandel her, og når presten hadde gudstjeneste i Øverdalen kapell, tok han inn på Kylling. Her hadde både doktoren og tannlegen sine kontordager fram til 1940. Ved enden av det største bordet som står i peisestua, krevde lensmannen inn skatten, og når det var basar i bygda, ble den ofte lagt til Kyllingstua.

Det siste store innrykket kom 2. mai 1940. Da bodde 13 personer i huset, men tyskerne tok seg til rette og greidde å plassere 93 personer i tillegg. De var der 3 uker, og spiste opp all hermetikken i kjelleren. Mot slutten av krigen bodde det ei gruppe tyske soldater der i ett og et halvt år. De satte sine spor.

Kyllingstua stod sentralt i bygda i mange generasjoner. En dag ble den bokstavelig for sentral og måtte rives. Gjennom utleie prøver vi å ta vare på litt av husets tradisjoner. Noen endringer har vært nødvendig for å tilpasse huset dagens bruk. Skillevegger er fjernet, nye trapper er satt opp og enkelte rom har fått ny funksjon. Den som vil vite mer om Kyllingstua, kan lese videre i Romsdalsmuseets årbok fra 1990.

Kyllingstua egner seg for festlige anledninger - men også velegnet for små konferanser og møter. Lokalet har av-utstyr og internetttilknytning. 

Kapasitet: 50 personer, fordelt på flere rom. Servise til tilsvarende komplett. 

Priser 2024:

Privat arrangement, bedrifter og lignende: kr 5.500,- inkl. vask. Dersom dere vasker selv: kr. 4.500,- 

Lag/foreninger (basert på frivillig arbeid), inkl. vask: kr. 3.500,-. 

Dagsseminar, inkl. vask: kr. 4.500,-

1-3 timer på dagtid f.eks. pressekonferanse: kr. 2.500,-

Leie utover 1 døgn: kr. 2.500,-

Aldersgrense: Den som leier må være fylt 25 år.

Forespørsel om leie her. 

Annet: Ingen utleie i påska, 16. mai og i romjula.