Kokkeliv og torskefiske

Periode: 2 Sep 2024 - 2 Dec 2027
Målgruppe: 9. trinn, 10. trinn, Videregående og Voksenopplæring
Formidler: Elisabet Tangen

Sted: Krona, Bud eller besøk til skolen

Tid: 45 minutt

Formidler: Elisabet Tangen

...så reiste ho uti øyå for å vere kokke den vinteren...

Kvinnehistorie og kysthistorie i vår nære fortid

På etterjulsvinteren kommer torsken til Storegga for å gyte.

Torskefisket førte til ei stor flytting av arbeidskraft til de ytterste øyene. Der ble det satt opp losjihus som var i bruk noen måneder i året. Da ble roturen ut til fiskefelta kortest mulig.

I 1870 deltok halvparten av alle menn over 15 år på dette fisket. Det var en av få muligheter til å tjene penger.

Men også kvinnene deltok!

Hvert båtlag hadde ei ung jente til å stelle i husa og lage mat. Kokkejentene var de første som sto opp og de siste som la seg.

Hvem var disse jentene? Hva slags mat laget de? Hvor hentet de vann?

Vi forteller om disse kvinnenes liv og arbeid - her er mye spennende historie!

Hvordan var arbeidsdagen til båtlaget og kokkejentene under vinterens sesongfiske etter torsk?

I dag kan vi vel knapt forstå hvilket slit og hvilke arbeidsforhold de hadde, selv om dette er vår nære fortid

I Romsdal ble slike rorbuer kalt fiskestuer (eller sjøstuer).

Det var flest hus på Husøya/Ona, og vi har fokus på dette øysamfunnet i presentasjonen.

Bilde: Husøya, 1916

Fiskerne på Romsdalskysten var de første som fikk motor i båtene sine.

Hvordan skjedde dette?

På 1930-tallet ble etter hvert alle fiskestuene/sjøstuene tatt ned og brukt andre steder.

Noen er flyttet til fiskerimuseet på Hjertøya.

Kokkeliv og torskefiske